Presseklipp

Publisert: 23.april 2006

Vil blåse liv i folketroen

Tekst: Sølvi Wærhaug Foto: (faksimile) Roger Neumann

- Det er sansen for det eventyrlige som gjør at det er spennende å gå tilbake i tid, sier hun.

Forfatteren tar med leserne på en tidsreise til Håkon Jarls hoff på Lade i Trøndelag, ca. år 1028, et par år før slaget på Stiklestad. Dit blir den mystiske seidkvinnen Rime ført med makt – hun er en kvinne som skiller seg ut på mange vis.

Halvt menneske

- Rime er bare halvt menneske. Faren hennes tilhører en helt annen rase; han kommer fra bergfolket. Jeg synes det er morsomt å se både her til lands og i utlandet at man har historier om underjordiske. I våre dager har vi fått distanse til de underjordiske og avfeier det som eventyr. Jeg har lyst til å blåse liv i dette for det er jo flere som sier at de har sett huldra og nissen, og jeg synes det er fascinerende at folk kan tenke så fritt, sier Trude Brænne Larssen.

- Har du møtt de underjordiske eller hatt merkelige opplevelser?

- Vardøger har jeg hatt, i så stor grad at bikkjene løp til døren og bjeffet og logret, men det er noen år siden nå. Jeg liker å være ute i skogen eller ved sjøen. Jeg ser ingenting, men opplever noe; det er en følelse av å tone seg inn – å lytte med mer enn ørene. Jeg tror på magi på en måte, sier Trude.

”Ulveøyne”

Hun debuterte som forfatter i 1996 med romanserien ”Ulveøyne” der handlingen var lagt til 800-tallet. 25 bøker ble det i serien. Trude er også en av forfatterne bak serien om ”Emilies tid” og hun har nylig avsluttet nåtidsserien ”Holmegaard”.

- Jeg er levende opptatt av historie. Det er mye morsommere å skrive om norsk historie enn å skrive om nåtiden, men det er veldig krevende også. Selv om ”Rimfrost” er en eventyrlig serie, så ligger det en del research bak.

- Det er hard konkurranse i seriemarkedet?

- Ja, det er beinhard konkurranse, for det er så mange serier, men jeg håper at ”Rimfrost” blir godt mottatt. Det de fleste vil ha, er bonderomantikk fra 1800-tallet, så det ligger jo ikke an til braksuksess, men jeg vil gjerne fortelle en historie som ikke er fortalt før. Jeg håper også at folk som ikke har tro på denne typen bøker, kan lese serien og si at dette var bra! sier Trude.

Tegneserier

Tidligere arbeidet hun blant annet med manus til tegneserier. Det var forlaget hennes som foreslo at hun burde prøve seg på en romanserie, og dermed satte hun i gang med sin første: ”Ulveøyne”.

- Jeg ble oppfordret til å skrive og har aldri gått skjelvende til et forlag med manus. Jeg har hatt god støtte i arbeidet, og det er jo et fag som må læres. Mange, og særlig kultureliten, tror dette er veldig lettvint, og at det bare er å sette seg ned å skrive noe. Men det er absolutt ikke lettvint å skrive underholdningsromaner – det er krevende og slitsomt! sier Trude. Hun har lange arbeidsdager som tilbringes i et praktfullt tårnværelse i leiligheten i Horten. ”Verdensrommet” kaller hun tårnværelset som har flott utsikt i alle himmelretninger og som tidligere har vært et observatorium.

- Jeg bruker nesten all min tid på å skrive. Jeg jobber hver dag fra morgen til kveld og ofte i helgene også, og har knapt tid til et sosialt liv. Sønnen min synes jeg bør begynne å jobbe på et kontor slik at jeg får ferier og fri i helgene, sier Trude. Likevel foretrekker hun å være forfatter. Hun arbeidet nå med sin 50-ende bok og er blitt mang en erfaring rikere i de ti årene som er gått.

- Fra jeg debuterte og til nå er jeg blitt 10 år eldre og jeg er blitt skilt. Jeg tror man blir en bedre forfatter av å ha grått litt. Man må gjennom noen tøffe tak for å lære mer om livet – jeg tror ikke bøkene blir dårligere av å ha levd litt, sier Trude.

Les anmeldelsen som fikk meg til å grine av glede!>>